Jeg er veldig glad i å lese tegneserier. Jeg er mer altetende i det formatet enn i mange andre. I skjønnlitteratur liker jeg lange historier, men tegneseriestripene er dagens avishøydepunkt. Jeg blir fort irritert av romantikk i romaner, men tåler mengder av kliss når det er illustrert. Det burde vel vært omvendt …? Ellers leser jeg fabelprosa, krim, såkalt seriøse romaner og faglitteratur med stor glede. I alle formater.
Jeg skal ikke påstå at jeg har vært noen perfekt forelder på noe nivå, men på ett område har jeg lyktes; ungen er nerd. Derfor har vi kunnet tilbringe år med eventyrfilmer i stedet for tenåringsdrama. Og alle tegneserier som mottas i gave, går i arv til meg. Hurra! Og nå som vi alle har vært gjennom et aldri så lite julegaverush, så jeg har noen tegneserier jeg vil dele.
Jeg begynner med The Adventure Zone : petals to the metal. Dette er bind tre i serien om de brave eventyrerne Taako, Merle og Magnus. Bøkene er tegneserieversjonen av rollespillene familien (tre brødre og faren deres) McElroy spiller og kringkaster i podcasten sin. Det betyr at historiene kan gå i alle retninger, helt avhengig av hvor terningene ruller. Og våre helter kan få nye egenskaper eller de kan, i verste fall, miste livet om tilfeldigheten ikke går i deres retning. Det er et veldig tynt skall mellom spillet og tegneserien her, så tynt at spillederen rett som det er bryter gjennom oppe i hjørnene. Og spillernes karakterark dukker opp ved behov.
Kjekt for oss med dårlig hukommelse, selvfølgelig. Historiene er fargerike, morsomme, dramatiske og rimelig teite, topp underholdning, med andre ord.
Vox Machina : origins bygger også på rollespill. Her er det ikke spilldelen like tydelig, men spillere vil kose seg med å anta hvilke resultater terningene landa på når eventyret utspiller seg. Historien bygger på eventyrene til gjengen bak Critical Role, stemmeskuespillere som spiller Dungeons and Dragons på nett. Der er det mulig å se dem spille, krangle, le og slite i laaaaange episoder. I tegneseriene møter vi rollefigurene deres, halvalvetvillingene Vax og Vex, goliaten Grog, gnomen Scanlan, halvalven Keyleth, dragen Tiberius og koseslagbjørnen Trinket. Bare karakterutvalget tilsier at dette er underholdende, om enn mørkt til tider. Når de i tillegg møter ulike typer kjeltringer og monstre i sin jakt etter penger (eller hver gang de må redde hverandre), og historiens gang bestemmes av terningkast, sier det seg selv at det blir både spennende og dramatisk.
Jeg avslutter med det som nok er min favorittserie for tida, Lumberjanes. Denne serien foregår på en sommerleir, Miss Quinzella Thiskwin Penniquiqul Thistle Crumpet’s Camp for Hardcore Lady-Types. Og det kan nok være meninga at deltagerne skal lære å slå opp telt og flette vennskapsarmbånd, men de får med seg veldig mye mer enn det. De fem svært ulike ungdommene som havner i samme hytte, skal heie hverandre fram gjennom ulike utfordringer. De møter havfolk, kjempefugler, magiske kattunger og gamle guder og har bare hverandre å stole på. Da er det greit at slagordet er “Friendship to the max!”. De ulike historiene de havner opp i, er artige nok, men det er karakterene jeg har mest sans for. De utvikler seg, vi lærer dem og bakgrunnene deres bedre å kjenne utover i bøkene og forholdet dem imellom er bare nydelig. Jeg liker også at det er varierer hvem som tegner de ulike kapitlene, så selv om karakterene er lette å kjenne igjen, tilføres de noe nytt hele tida. Jeg har bare lest åtte bøker i serien så langt, men det er mange flere. Tror jeg vet hva ungen kommer til å få i bursdagsgave, gitt.
