Når det blir sein høst, kjenner jeg alltid på en følelse av syltetrøtthet. (Er det et ord? Nå er det det!) Syltesesongen begynner med rabarbra i mai. Så går det slag i slag med jordbær, bringebær, solbær, rips, blåbær, tyttebær og plommer før det avsluttes med eplene i september. Og da har jeg vaska, rensa, skrelt, hakka og kokt i mange mange timer og er ganske lei.
Men så har det plutselig gått noen måneder og synes det er på tide å få noe spiselig ned på glass igjen. Og da er det sitrussesong! For en flaks. I år begynte jeg jo før jul med klementinene.
Ellers er det seinvinteren som er tida. Så nå skreller og renser jeg som bare det. Først og fremst appelsiner. Hjemme må vi ha appelsinmarmelade med ingefær til helgefrokostene. Den er frisk i både farge og smak. Skikkelig morgenmarmelade. Den er det mange som er glade i, så den lager jeg mye av.
Det finnes, utrolig nok, folk som ikke liker ingefær. Og noen liker marmelade med mykere konsistens. I år har jeg slått de to ønskene sammen og laga en porsjon blanda sitrusmarmelade. Jeg har brukt både grapefrukt, appelsin, sitron, lime og klementin. Marmeladen ble lett bitter og veldig god og frisk, med en nesten syndig sirupskonsistens. Og den fargen! Mørk orange med litt knallrosa fruktkjøtt fra grapefrukt her og strimler av grønt limeskall der.
Jeg synes nesten fargen er det beste med blodappelsinmarmeladen også. Den er nydelig! Men det er ikke noe å si på den aromatiske smaken heller. Visste dere at leverandørene bytta navn på blodappelsinene for noen år siden? Nå heter det “røde appelsiner” og det har visst gjort underverker for salget. Jeg synes sånt er rart og gjorde en uformell undersøkelse på Facebook om navnet hadde noe å si for folk. Og det hadde det, men ikke i den retningen leverandørene melder om. De fleste av mine venner synes blodappelsiner er et mye kulere navn og flere hadde nettopp derfor hatt den som favorittfrukt da de var barn. Det er meget mulig jeg har spesielt blodtørstige venner … Men det var også noen som hadde hatt problemer med navnet og ikke klart å spise blodappelsiner fordi de synes blod er ekkelt. Og det må jo også være lov. Min produksjon av blodappelsinmarmelade ble uansett utsolgt nesten med en gang, så det blir mer av den.
God marmeladesesong!