I helga kokte jeg marmelade. En helt ny type. Jeg har ikke planer om å komme med oppskrifter på denne bloggen, det finnes det millioner av allerede, men jeg vil si noe om hvordan jeg tenker når jeg lager et nytt produkt.
Jeg hadde lyst til å lage noe julete, det mangla i årets utvalg, syntes jeg. Jeg har både rabarbra med ingefær og kardemomme, så julekrydderet er for så vidt der, men rabarbra sier liksom ikke jul. Det gjør derimot klementiner, og de er i sesong. Så jeg ville lage en klemetinmarmelade. Frukten er god, men kanskje litt blass? Smakstilsetning måtte til. Jeg elsker ingefær, men det bruker jeg i appelsinmarmeladen. Vanilje? Godt, men kjedelig. Krydder, da? Varmt, julete krydder? Jeg gikk for nellik og kanel. De både lukter og smaker jul og kler sitrus godt.
Men hvordan tilsette krydder på en god måte? Noen liker jo å plukke i maten sin, fårikålspisere pirker hel pepper i mengder, for eksempel, men alle er ikke sånn. Dessuten vet jeg at en del av mitt syltetøy ender som julegaver, og jeg vil jo ikke at tante Ågot skal knekke tanna på en bit kanelbark, så hele kryddere var uaktuelt. Malt krydder, da. Fruktkjøttet til klementinen har nydelig farge. Lyst gulorange. Det ville være synd å ødelegge det med brunt krydder … Men lake! Det burde funke! Så sånn ble det. Jeg skrelte klementiner mens hel kanel og nellikspiker putra i en liten kjele og det lukta jul i hele huset.
Ja, jeg renser klementinene. Noen skrubber frukta og koker hele for så å sette stavmikseren oppi. Det går sikkert an, men skulle det være en dårlig frukt oppi der, er det rimelig uheldig. Noen skjærer opp hele frukta i biter med skall og alt, det er jo enkelt. Men jeg er så sær at jeg synes sitrusskallet i marmelader skal være i tynne strimler. Så jeg skreller frukta, fjerner den hvite strengen i midten og er ganske nøye med å ta vekk det bitre, hvite laget på innsida av skallet. Pirkejobb, men jeg synes det må til. Til gjengjeld dropper jeg hele skrubbinga, jeg koker skallet i et par omganger og skyller godt, en mye enklere måte å bli kvitt voks og andre uhumskheter på, synes jeg.
Koking, røring, sukker, pektin og det hele over i rene, varme glass. Og så sto de der, 25 glass fylt med gyllen marmelade. God ble den også!
Seinere sydde jeg julegaveposer, nå er det bare å håpe at kundene på REKO-ringen Drammen synes dette er noe de må ha!