Mari leser prisbøker – del 5

Siste innspurt!

Alene gjennom av Michael Stilson er andre bok om 17 år gamle Fredrik. Han spiller fotball på Mjøndalen da han får tilbud om internasjonal kontrakt. Og hvem sier nei til sånt? Men det er ikke noe fartsfylt luksusliv som venter en unggutt aleine i Berlin. Han sliter med å finne sin plass blant de andre spillerne, ensomheten er tung, forholdet til Line hjemme i Trondheim lugger og alt er visst ikke som det skal med agent og penger. Det hjelper ikke at mamma er skuffa og pappa er fraværende både fysisk og mentalt.

Dette er både ei spennende, opplysende og underholdende bok. Jeg liker at profftilværelsen ikke skildres som et glansbilde, men antagelig er mye nærmere virkeligheten. Det er jammen ikke bare bare for en ungdom å klare seg aleine i en så konkurranseprega situasjon. Det er ikke mange å stole på. Stilson lar oss komme inn i livet til Fredrik, være med på opp- og nedturer. Og han er en troverdig figur, han er smart, dum, umoden, talentfull, irrasjonell og full av langsiktige planer. Akkurat som ungdommer er. Jeg liker spesielt godt at han får lov å være følsom, savne mamma og kjæresten og slåss med gråten når de voksne lagkameratene herser med ham. Fotballstjerner trenger ikke være laget av stål.

Khuluud på Kruseløkka ungdomsskole er enig: “Jeg liker boka ganske godt. Jeg er ikke spesiell glad i fotball, men jeg kan forstå Fredrik. Når hans første kamp ikke gikk som det skulle og han nesten gav opp, jeg kjenner meg igjen. Når noe ikke går som det skal, får man ofte følelsen om å gi opp.” Muligheten for gjenkjennelse er viktigere enn tematikken. Det er flere andre i de mange positive anmeldelsene som peker på det samme.

Og jeg falt litt for denne måten å betrakte banning i ungdomslitteratur på: “Alene gjennom er veldig realistisk skrevet, fordi den tar opp mange hendingar innanfor fotballmiljøet og ungdomsmiljøet som skjer i verkelegheita. Det er brukt ein del banning i boka. Banninga når fram til ungdommar som les boka og gir betre forståing for den.” Aleksander, Luster ungdomsskole.

Det er en ganske annen virkelighet vi møter i Arvingen av Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug. 17 år gamle Lena flytter med familien til Oslo for å få en ny start. Der skal hun begynne på videregående og hvilken klasse er det hun havner i? Den med de kongelige tvillingene! Her er det høy merkeklær- og festfaktor, sosiale medier må kontrolleres strengt og vakter og sjåfører sirkler alltid i bakgrunnen. Men det hindrer ikke at kronprins Karl-Johan og Lena faller pladask for hverandre. Det er ikke problemfritt, for ikke bare har Lena en fortid som skandalemaker på Instagram, hun har også en ett år gammel sønn. Hvordan vil den nye klassen ta det? Lena bestemmer seg for å holde alt hemmelig.

Til å begynne med syntes jeg dette var ganske traurige greier. Lena juger og synes synd på seg selv, de andre er utapå-kule, det hele minner mest om Se og hør i bokform med rimelig flate karakterer. Men når ting begynner å gå galt (det MÅ det, jo!), tar det seg opp. Da viser personene begynnende selvinnsikt og utvikler seg. Dette er en stor hit hos målgruppa, og jeg ser godt hvorfor. Det er jeg som voksen som har lest for mye til å like starten.

Ikke for det, en av de få negative tingene ungdommene trekker fra i sine anmeldelser, er en litt treig start. Ellers er de superfornøyde! Jeg synes det er litt sjarmerende at de mener boka er hverdagslig og realistisk, det er tross alt ikke så mange tenåringer som får feste med de kongelige. Men jeg skjønner hva de mener. De liker også at det er mye handling, mye drama og at beskrivelser holdes på et nøkternt nivå. Det er ei voldsomt overvekt av jenter som har anmeldt boka, men de få guttene er også positive, selv om de stort sett ikke ser seg selv i målgruppa.

Ekaterina på Grim skole har noen veldig gode observasjoner, synes jeg: “Forfatteren tar opp mange viktige temaer som i dagen samfunn ofte er tabu eller flaut. Boken forteller oss at det er greit å gjøre feil og at man må være stolt over seg selv uansett hva. Mange ungdommer kan nok kjenne seg igjen i noen av hendelsene og forfatteren får frem budskapet på en bra måte.” Flott!

———————————————–

I år er jeg ekstra spent på kåringa av Upris-vinneren, kjenner jeg!

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *