Long time no blog

Jeg var jo inne i en fin bloggstim, men så kom livet og tok meg, gitt. Ikke bare har jeg hatt mengder å gjøre på frilansfronten, vår og sommer er travle i hagen og i tillegg var visst dette året for alle oppussingsprosjekter. Vi har malt trappegelender, olja bord, beisa verandagulv og trapp, pussa opp putekasse, satt opp en vegg med skap i kjellerboden og malt 26 meter stakittgjerde. 26 meter, det er 52 meter med pirk mellom plankene, det, det skulle jo males på begge sider.

Ikke at jeg klager på mengden frilansoppdrag, altså! Det er fantastisk å få så mye tillit. Jeg har språkvaska flere krimmanus, korrekturlest 12 brettspill som er oversatt fra svensk og litt av hvert annet snacks. Moro og det gir penger i kassa! Men det hadde jo ikke gjort noe om noen av jobbene hadde kommet i februar og mars når jeg uansett ikke har så mye annet å drive med enn å være inne … Men jeg har jobba på og innvilga meg fri i helgene. (Bading og myggstikk er ikke dokumentert.)

Skogtur med blåbær, fred i sinnet og sopp til forrett og blomster til bordet da jeg kom hjem.

Men jeg hadde altså planer om bloggposter. Jeg skulle skrive om neslesanking. Når nesleskuddene kommer, da er det virkelig vår! Også så godt som nesle er. Jeg plukka, vaska, forvella, hakka og frøys ned i bokser. Og tok bilder.

Men det ble ikke like mye nesler som vanlig, for i år vintersådde jeg spinat i to pallekarmer. Og som det vokste! Vi spiste spinat i varme retter og salater i ukesvis. Men når plassen trengtes av andre planter som ville ut, høsta jeg den, kjørte den til mos i kjøkkenmaskinen og putta det i fryseren. Og siden nesle og spinat har omtrent samme bruksområder (ja, ikke i salat, da, vi spiser ikke rå brennesle), syntes jeg det fikk holde.

Fantastisk farge på most spinat!

Jeg skulle skrevet om rabarbra. Første store syltejobb for sesongen. Og en av råvarene det er morsomst å eksperimentere med. I år har jeg forsøkt meg på marmelade med sitron og kardemomme. To ulike syrligheter sammen med varmen fra krydderet, jo, jeg har trua.

Og jeg kunne jo skrevet noe om hagen. Vi har jobba som guder, men det begynner å betale seg. Bare vent til gresskarene, de som vokser oppå markdekket til den mislykka blomsterenga, kommer!

Men nå, nå tar jeg ferie!

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *