Så var det Heiloen av Marte Mittet som står for tur. et handler om Nora som er 17 midt under andre verdenskrig og som slett ikke har tenkt å gjemme seg. Hun overtaler storebroren til å la henne delta i motstandsarbeidet, og visst blir det dramatisk!
Spenningen bygges gradvis opp samtidig som vi blir kjent med Nora og situasjonen hun er i. Det begynner med utdeling av ulovlige flygeblader og en mulig forelskelse, og ender med flukt med fare for livet. Det er noe eget med ungdomslitteraturen, det er ingen andre bøker som kan behandle eksistensielle spørsmål på samme måte. Og det er jo ikke så rart, det er i den perioden av livet at de store følelsene raser, det er da alt ser ut til å være et spørsmål om liv og død. Når handlingen legges til andre verdenskrig, blir det siste til og med en realitet.
Jeg liker miljøet og karakterene, jeg er til stede og engasjerer meg i hvordan det går med alt og alle. Dessuten sier historien noe viktig om at mennesker er mennesker også i krig, det er ikke nødvendigvis så enkelt å vite hva som er rett og galt, hvem som er hvem, i en så ekstrem situasjon.
Men samtidig er det noe som skurrer litt for meg, for er det ikke noe som er i overkant … moderne? Jeg synes det er vanskelig å sette fingeren på det, men tror det er språket. Boka er skrevet på et noe radikalt bokmål med mange a-endinger, noe som, for meg, ikke passer med tida handlingen er lagt til. Nora ville ikke skrevet på den måten. Samtidig er ikke språket muntlig trøndersk heller. Men dette er pirk, jeg synes boka som helhet er flott, og tror ikke ungdommene reagerer på dette i det hele tatt. Skal vi se, her kommer noen utdrag fra anmeldelsene:
“Boken var overaskende bra og forventet ikke at den skulle være så bra som den var fordi de fleste krigsbøkene jeg har lest er om soldater i krig eller de i fangeleir, det er jo spennende det, men denne boken var mer spennende fordi vi får lese om historien til en ung jente i krigen og hvordan hun opplevde tiden i krig.” Victoria på Bardufoss ungdomsskole
“Nora er en fryktløs person som ikke tenker så mye på konsekvenser, hun tar valg som kan være vanskelig, men hun står i dem.” Peder på Engerdal barne -og ungdomsskole
“Boken er skrevet på en slags form for gammel norsk eller en uvanlig måte å skrive bokmål på, dette gjør boken mer realistisk og trekker deg med i deres historier og fortellingers på 1940-tallet. Det gjør også så det blir mer komplisert og litt vanskeligere å lese ved å bruke ord som du aldri har hørt noen bruke før.” Scott på Bråtejordet skole
“Etter å ha lest boken føler jeg at det har blitt bygd opp, nærmest et forhold mellom meg og karakterene i boken. Noe som gjør boken ekstra bra, er at det ikke er en bok som kun er lagd for ren kos, men at man også kan lære mye om hverdagen i et krigsrammet Norge, på måter som mange kanskje ikke har nok kunnskap om.” Victor Leonard på Engerdal barne -og ungdomsskole
“Som nemnt før har eg lært mykje om 2.verdskrig og opplev det som eit spennande tema, men denne boka fekk meg til å forstå meir om korleis det måtte ha vore å levd under denne krigen. Den har skapt ein ny og sterkere forståelse for emnet. Noko eg set veldeg pris på.” Andrea på Åkra ungdomsskole
Scott har også kommentert språket, men kommer til helt motsatt konklusjon som meg! Gøy!
Ellers trekker flere fram at realismen, det at dette bygger på virkelige hendelser, er viktig for dem. Det gir innlevelse og økt kunnskap. Noen synes boka er for lang, og at det skjer for lite i begynnelsen, men de fleste er enige om at spenninga tar seg opp.
Lurer på om vi ikke kan ha en vinner her …