Jul i hobbithuset

Jeg lever hobbitlivet i så stor grad jeg bare kan. Skjønner du ikke hva det betyr? La meg begynne med en liten oppklaring for eventuelle ikke-nerder. Hobbiter dukker opp i bøkene Hobbiten og Ringenes herre av J.R.R. Tolkien. De er et fredelig folk, ikke særlig høye, men ofte litt brede. Det siste kan nok ha med matgleden å gjøre. En hobbit spiser gjerne sju faste måltider hver dag – på engelsk kalt breakfast, second breakfast, elevensies, lunsj, afternoon tea, supper og dinner. Hobbiter er opptatt av hager og naturen og å høste forsvarlig derfra. Noe annet ville være idiotisk, en ødelegger jo ikke sitt eget matfat. De er rimelig sosiale, men trives godt i eget selskap og er svært hjemmekjære. De har krøllete hår og store, hårete føtter og bruker ikke sko. Så er jeg en hobbit? Navnet mitt tyder jo på det! «Lommelun» er Torstein Bugge Høverstads oversettelse av det engelske «Baggins», og han er begeistra over at jeg har valgt det som mitt etternavn. Jeg har ikke krøller og jeg foretrekker sko, men ellers vil jeg nok si at beskrivelsene passer riktig godt. Det er jo en grunn til at jeg har tatt navnet.

Som hjemmekjær hobbit liker jeg å gjøre det hyggelig til jul. Jeg har ikke behov for en masse pynt, men det må henges opp røde gardiner så det blir lunt inne. Og skal vi ha juletre, må det lukte skog. Ikke noe plast her, altså. Og det skal lukte bakst og julemat og vedfyring. Lukt og lys, det er viktigere enn nisser og stæsj. Jeg tar også fram juleserviset og farmors håndbroderte juleduk. Som hobbiter flest, er jeg opptatt av tradisjoner, men kanskje ikke de samme tradisjonene som alle andre? Vi er glade i å lage våre egne. Lille julaften pyntes treet og familiens (voksne) barn får den styggeste julepynten jeg har funnet det året. Det er tradisjon, det! Akkurat som pysjdagen 1. juledag. Folk må gjerne komme på besøk, men da må de finne seg i at middagen består av rester og at vertskapet sovner på sofaen om vi skulle føle på det. Jula skal nytes.

Mat er viktig og særlig til jul. Min mann er vestlending og vant til pinnekjøtt på julaften. Det er greit for meg. Men han er også vant til pinnekjøtt av svin! Det er det ikke mange utenfor Sunnfjord som har hørt om. Og i år lager vi vårt eget. Vi kjøpte ribbe fra glad gris som har gravd i skogen og bada i elva, på REKO-ringen. Ribba har ligget uten svor i salt i ei uke, og nå henger den til tørk. Det ser noe makabert ut, men det oser tradisjon. Og blir sikkert kjempegodt når det dampes sammen med fåreribbene. Dette skal jeg fortsette med.

Og jeg baker til jul. Først ut er den engelske julekaka med masse frukt og frø i. Jeg tåler ikke nøtter, så jeg bruker frø og kjerner i stedet. Kaka må ligge i minst to uker og godgjøre seg før den første skiva skjæres lille julaften kveld. Fruktsmaken skal trekke ut i deigen og konjakken inn i frukten. Masse, masse konjakk. Mmmmm …

Så følger kokosmakroner med sitronskall, lussekatter, korianderkaker og pepperkaker. Det holder i massevis. I år har jeg til og med vært smart nok til å bake halve porsjoner, vi får jo ikke så mye hjelp til å spise kaker som vi pleier. Alt dette bidrar til at det lukter jul sånn som det skal i vårt hus.

Nå nærmer det seg og jeg er godt i rute med både mat og gaver. Jeg satser på ei jul med lave skuldre og livsnyting i mengder. Og med det tar bloggen og jeg juleferie.

P.S. Har du også lyst til å bli hobbit nå? Selvsagt har du det. Men dersom du vil hete Lommelun, må du be meg om lov først. Som landets første Lommelun må jeg godkjenne de 199 neste før navnet blir fritt vilt. Det er loven. Jeg gleder meg til slektstreff!