Uprisen er årets mest spennende, spør du meg. Jeg er opptatt av ungdomslitteratur, og å høre hva unga sjøl liker, det er alltid givende. Så jeg har kasta meg over årets nominerte for å gjøre meg opp en egen mening.
Jeg begynte med Høyt press av Jan Tore Noreng, hørt på lydbok lest av Anderz Eide. Boka er den andre i serien Gutta, som ifølge forlaget skal være “en ny serie med spennende og actionfylte bøker for ungdom”. Og spenning og action er det nok av her! Det handler om fotball og om Mehmet, stjernen på det lokale laget. Han virker som en fin fyr, er opptatt av å bli god, mye fordi den avdøde faren ønska at han skulle gjøre karriere på banen. Men han jobber hardt med både fotballen og skolen, vil gjøre det som er riktig og er slett ikke høy på pæra. Han er trygg i sin posisjon som lagets beste spiller, og støtter lagkameratene uansett hvordan de måtte gjøre det. Men så kommer Markus. Han begynner som reservekeeper, men viser seg snart å være skikkelig god, kanskje bedre enn Mehmet. Hvordan skal Mehmet takle det?
Jeg likte boka godt, men tviler på om jeg hadde gjort det om jeg ikke hadde en viss interesse for fotball. Hvis du ikke veit noe om pasninger, frispark og offside, tror jeg kanskje det kan være vanskelig å holde interessen oppe gjennom den første delen av boka. Kan det gjøre at den faller igjennom i priskampen? Vi får se. Men i den andre delen blir det mer om Mehmets indre kamp. Han nekter å se noe godt i Markus, han er en snik, synes Mehmet, det er juks, bestikkelser og løgner som gjør at han lykkes. Den stabile, ærlige gutten fra begynnelsen av boka er nesten ikke til å kjenne igjen. Han var kanskje ikke så trygg på seg sjøl likevel? Spenninga ligger i hvor langt han er villig til å gå for å fjerne konkurransen.
Jeg ble skikkelig engasjert, Mehmet ble så irriterende i insisteringa si på at Markus var en kjeltring, at jeg hadde lyst til å filleriste guttungen! Det er bra, ikke noe er så kjedelig som uengasjerende bøker. Så spørs det om målgruppa takler at en i utgangspunktet sympatiske karakter viser seg å være såpass smålig … Nå er jeg spent på hva de sier!
Fra anmeldelser på Uprisen.no:
“Eg likte denna boka veldig godt fordi den vart ikkje er som alle de andre bøkene. Grunnen er at de fleste bøker er veldig trege i starten, men det var det ikkje. Boken var veldig lett å lese, den veide ingenting.” Sara på Åkra ungdomsskole
“Mehmet tok både dårlige og gode valg og angret seg som alle kan kjenne seg igjen i. Boka er veldig gripende, overraskende og litt provoserende, som når Mehmet skyter i stanga. jeg tror forfatteren gjorde dette med vilje.” Heine på Bardufoss ungdomsskole
“Jeg likte at boka er realistisk, det er noe som kunne skjedd i virkeligheten.” Walid på Tjøme ungdomsskole
“Forfatteren lykkes med å skrive en god avslutning som jeg syntes har et veldig godt budskap. Budskapet som jeg tolker det er at alle kan gjøre feil, men de viktigste er å rette opp i feilene sine og lære fra dem.” Zeeshan på Bråtejordet skole
Se der, ja! De synes ikke Mehmets sammensatte karakter er noe problem i det hele tatt. Bra! Og fy til meg som undervurderer tenåringene. Nesten alle anmeldelsene jeg har lest, trekker fram at det er fint at boka handler om fotball, så kanskje ikke det er en hindring på veien mot seier heller? Dette blir spennende.