Mari leser prisbøker – del 2

Jeg fortsetter med Bokslukerprisen. Tre bøker til.

Blyanthjerte av Elin Hansson leste jeg da den kom. Vi møter 12 år gamle Liv som har hatt farmor som nærmeste venninne. De har spilt yatzy, drukket te og spist fyrstekake og hatt det hyggelig. Men nå er ikke farmor mer, og Liv føler seg alene. Det er liksom ikke plass for en minipensjonist som henne på ungdomsskolen. Og så kommer Frans. Han har nydelige øyne og knekk på nesa og han vil lære Liv å skate! (Liv kaller det “å stå på rullebrett”, selvfølgelig.) Hva skal hun gjøre da? Hun prøver å få hjelp av både farmors venninner, enkefru Larsen, Bunny og fru Blix, men de har ikke all verden å bidra med. Skal hun tørre å kaste seg ut i noe så nytt? Og burde hun prøve å bli mer som de andre skate-jentene? Det blir en del ufrivillig komikk underveis. Spenninga i denne boka ligger i hvordan det går med Liv og Frans. Og om Liv tør å fortsette å være seg selv, selv om hun ikke passer inn. Jeg synes denne boka er så fiiin! Jeg koste meg skikkelig da jeg leste den, men jeg lurer litt på om den er koseligst for oss voksne?

Anmeldelsene roer mitt (blyant)hjerte! Ungene sier at boka er fin og rar og et par gutter trekker fram at selv om den handler om forelskelse, så liker de skate-delene. Hurra!

Min favorittanmeldelse denne gangen, er nok denne: “Jeg synes boka var spennende.
Jeg likte godt at hun hadde så godt forhold til bestemora si.” Kaja, Rundevoll skole

Så årets biografi, Som ein bror : historia om sjimpansen Julius av Alfred Fidjestøl. Jeg hørte denne som lydbok, så gikk tydeligvis glipp av masse illustrasjoner. Men da kan jeg i alle fall si at jeg ikke synes teksten står seg aleine. Den blir veldig oppramsende når den forteller om Julius’ tidlige liv, det handler mest om hvor kjent han var da, og jeg kan ikke se at det skal være så interessant for unger i dag? Det blir nærere og mer gripende når vi nærmer oss vår tid. Men teksten halter fortsatt, synes jeg, den prøver å være enkel, men plutselig dukker det opp fremmedord.

Jeg skjønner ikke helt poenget med boka, jeg. Det virker litt som et forsøk på å gjenbruke en gammel suksess uten at det er noe nytt å tilføre. Og jeg sitter igjen med en litt uggen følelse for hele prosjektet. Julius har ikke hatt det greit, men det er jammen mange som har tjent penger på ham. Og denne boka føyer seg for lett inn i den sammenhengen.

Ungene er ganske delt, noen liker å lese om dyr, noen liker at det er en sann historie og noen synes det er spennende, mens andre kjeder seg.

Jeg falt litt for denne anmeldelsen: “denne boken var sjedelig, jeg anbefaler denne boken til di som sliterr med søvn” Johannes, Nesoddtangen skole.

Magnus Carlsen og sjakkmorderen er skrevet av Aleksander Kirkwood Brown og illustrert av John S. Jamtli. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde trua på denne, hadde den ikke vært prisnominert, ville jeg ikke plukka den opp. Ikke kan jeg noe om sjakk, og Magnus Carlsen, lissom? Er det ikke i overkant mye melking av merkevaren å putte ham inn i ei barnebok? Men jeg tok skammelig feil. Dette er kjempeartig! Det er en seriemorder løs i Oslo og ofrene blir funnet med sjakkbrikker i hånden. Carlsen kalles inn og skjønner at dette er et spill om liv og død.

Det er mye å humre over i både tekst og tegninger, og jammen blir det ikke spennende også. Det er mulig noen svært fintfølende lesere lar seg sjokkere av for eksempel nærbildet av den døde biskopen, men det får bare være. Jeg lo! Riktig underholdende tegneserie der, altså. Den fungerer utmerket for folk som ikke bryr seg det minste om sjakk, men er nok enda morsommere for dem som har interessen.

Blandinga av krim og tegneserie ser ut til å slå an blant ungene og. Noen synes det er vanskelig med sjakkspråket, men ser ikke ut til å la seg stoppe av den grunn.

Denne anmeldelsen er jo sjarmerende: “Eg har bursdag om 2 dager og ønsker meg boken til bursdagen min 🎉🎉.” Alexander, Fauskanger skule

________________________________

Så langt må jeg si meg svært fornøyd med prosjektet mitt!