Det er ikke så lett å følge med på hva som kommer ut av barne- og ungdomslitteratur, men jeg tror jeg har funnet min metode. I år leser jeg alle bøkene som er nominert til Foreningen !les sine prisutdelinger, Uprisen og Bokslukerprisen. Smart hva?
Her er kommer min vurdering av tre av de Bokslukerpris-nominerte:
Kodeord Overlord, skrevet av Tor Arve Røssland, er ei troverdig og spennende fortelling fra evakueringa av Londonbarn under andre verdenskrig. Henry havner i landsby og blir kamerat med flere av soldatene der før han blander seg opp i ting som er for store for ham. Og fortelleren lar det virkelig bli alvor, en slipper ikke unna mistanke om spionasje bare fordi en er et barn, nei! Samtidig skildres ungenes savn av foreldre og dagliglivet på en god måte.
Jeg ble veldig begeistra for denne boka, den gir et innblikk i hvordan det er å være barn i krig, det er dessverre alltid aktuelt. Og samtidig er spenningsnivået høyt uten at det skygger for det menneskelige. At det hele bygger på en sann historie (og at det redegjøres for hva som er hva i etterordet), trekker på ingen måte ned.
Utdraget på Boklsukerprisen.no har fått 4917 anmeldelser, årets rekord! Og selv om (litt for) mange er skrevet av lærere på vegne av klassen, er det flere av ungenes reaksjoner som peker seg ut. De liker at handlinga er lagt til andre verdenskrig og at det er en spennende og handlingsmetta fortelling. Noen påpeker at det er en del vanskelige ord, og noe sier de ikke liker banning. Flere trekker fram at det er lett å danne seg egne bilder når de leser.
Min favoritt blant anmeldelsene: “Jeg likte at noen het Jimmy fordi jeg syns at navne Jimmy er morsomt.” Moontasir, Rustad skole
Det virker som ungene og jeg er rørende enige!
Buffy By er talentfull av Ingeborg Arvola er ei fantastisk skildring av pågangsmot i utenfor-Norge. Det handler om fattigdom og å ikke kunne delta på alt det de andre gjør når pengene ikke strekker til. Buffy er kul, og jeg synes det er modig av forfatteren både å la henne slippe unna med en del tvilsomme gjerninger og å la faren hennes være en gjennomført drittsekk. Tanken om at barnelitteraturen må forklare leseren at det alltid lønner seg å oppføre seg bra, sitter i, men her stoles det på at leseren klarer å trekke sine egne konklusjoner. Det har jeg sansen for. Med ei velmenende mor og en litt sliten, men god lærer, har Buffy det grunnlaget som trengs for å lande på beina. Det beste med Buffy er hennes totale mangle på skamfølelse. Familien har ikke penger, sånn er det, så da gjør hun det hun synes trengs for å få til det hun vil. Jeg elsker det.
Boka er illustrert av Nora Brech, men siden jeg hørte denne på lydbok, skal jeg ikke uttale meg om illustrasjonene. Jeg kan derimot varmt anbefale Silje Hagrim Dahls opplesning.
Her er ungene veldig delt. Noen synes utdraget fra boka var kjempemorsomt, andre at det kjedelig. En del mener at teksten ikke ga noen mening. Kanskje det er selvbiografigenren som ikke fungerer for dem?
Favorittanmeldelse: “Jeg syntes at det var veldig morsomt og spennende. Det morsomste var nok når Buffy får blyanten i øret. Jeg har veldig lyst til å lese denne boken nå.” Anne, Alvøen skole
Opphavet av Torbjørn Moen er ikke helt min kopp te. Historien er litt artig. En forsvunnet far som har levd et trippelliv (minst!), det er spennende, originalt og underholdende. Og det blir både dramatisk og morsomt når Kristoffer finner spor, skurker og en ukjent søster, selv om realismen henger i en syltynn tråd. Men jeg sliter voldsomt med språket. Det er så overblomstrende og utapåkult at jeg både blir irritert og synes det er tungt å lese. Og uansett spenningsnivå, å kalle dette en thriller, det er å ta veldig i.
Jeg ser at mange av ungene er enige i at dette ikke er en thriller. Men mange synes den virker spennende og har lyst til å lese mer. Nå er ikke utdraget så ute og kjøre språklig som jeg synes andre deler av boka er, men min erfaring er uansett at dette ikke er som unger henger seg så mye opp i. Kanskje vi kan kalle det en aldersskade … ? Jeg er spent på utfallet for denne boka.
Min favorittanmeldelse: “Denne boka synes jeg høres spennenes ut! Det er sykt typisk at det slutter med at de åpner døra! Derfor får jeg veldig lyst til å bare gå på biblioteket og låne den nå!” Jenny Kristine, Singsaker skole
————————–
Det er ti bøker nominert til årets bokslukerpris, så for å ikke ta helt knekken på dere, har jeg delt meningene mine over flere blogginnlegg. Kom tilbake for mer!