Jeg valgte å begynne årets Upris-lesebonanza med Kvil i fred for å bli ferdig med den. Jeg ble nemlig ikke begeistra for den forrige boka jeg leste av Peter Strassegger, Aleksander den store. Men så ekstra fint å bli positivt overraska, da! For denne traff meg.
Per sliter. I åttende ble han mobba, og at den tidligere kompisen sto i spissen, gjorde ekstra vondt. I den samme perioden døde mora hans. Nå, når han snart er ferdig med tiende, finner han fotfeste i kameraten Oskar, men det er ikke tvil om at de på vei utfor. De er erfarne butikktjuver, drikker øl, fantaserer om sterkere rus og har ikke respekt for noe eller noen.
Hjemme hos Per finnes bare en taus far, ensomhet og noe som må grense til vanskjøtsel. For Per er fortsatt et barn, og jeg kjenner på håpløsheten hans, den er godt formidla. For det er klart Per har muligheter, han er neppe dum, og han kan komme seg fram i verden. Men hvorfor skulle han gidde det? Hvem bryr seg? Ingen.
Men så bryr noen seg likevel. Når Per og Oskar blir tatt for butikktjuveri, prøver butikkeieren faktisk å hjelpe. Og politiets ungdomskontakt rekker å komme inn i bildet før Per får nok og banker livskiten ut av mobberen sin (som for øvrig er butikkeierens sønn. Fin sirkel som sluttes der.). Og der slutter det. Men selv om Per begår en alvorlig, kriminell handling, synes jeg boka lysner mot slutten. Faren har begynt å bry seg, politiet er involvert på den riktige måten, Oskar har fått en støkk og kan muligens ta seg sammen, og kanskje samfunnet rundt (les: butikkeieren) innser at flere har ansvar for Pers situasjon.
Språket er enkelt og troverdig fra en 15-årig jeg-forteller, synes jeg. Nå hørte jeg lydboka, flott lest av Anderz Eide, så jeg kan ikke henge meg opp i en eneste trykkfeil.
Forresten, Ronny er en interessant bikarakter som jeg stussa en del ved. Han lever fullstendig på sida av normene i ungdomssamfunnet, men fungerer likevel som en slags fornuftens stemme et par ganger. Jeg er litt usikker på hvilken funksjon han er tiltenkt i boka, og lurer på hva målgruppa synes.
Alt i alt ei flott, lita bok om mobbing, å slite med tilhørighet og mening, å falle utafor og å mer eller mindre desperat prøve å finne plassen sin. For å få hvile i fred?
Nå skal jeg få lov til å se hva ungdommene mener!
Mange trekker fram som et pluss at boka er realistisk. Nora på Vardal ungdomsskole, sier for eksempel: “Jeg likte godt at den hadde med litt om hvordan miljøet er for ungdommer nå, både negativt og positivt. Jeg likte også godt at de viser at det kan være veldig vanskelig å være helt ærlig når man mister noen. At det vanskelig å snakke med folk om det, og at man graver seg helt ned.“
Thea fra Vinstra ungdomsskole sier: “Strassegger fortjenar virkeleg skryt for å ta opp temaer som ikkje blir prata nok om. Eg trur denne boka kan vere gjenkjenneleg for mange, fleir enn vi trur. Sidan boka tek opp mange tabubelagte tema og problem vil eg tru ein kvar ungdom kjennar seg att i noko. Språket er også ungdommeleg, med banning og fraser som er typisk for ungdom.”
Flere liker ikke slutten, de vil vite hvordan det går! Noen ønsker ei bok nummer to, og Bettina fra Ve skole skriver: “Men jeg likte ikke hvordan boken endte. Det var bare plutselig slutt. Jeg tenkte at det var noe som manglet og at forfatteren kunne ha skrevet en bedre slutt.” I det hele tatt er det en del som gjerne skulle sluppet å lese mellom linjene, Ane fra Bøler skole skriver: “Jeg likte ikke hvordan boken var skrevet, det var veldig forvirrende. det var som om man måtte gjette seg fram til hvor og når ting skjedde.”
Dette er ikke så uvanlig for litt utrente lesere, men jeg synes jo de har fått med seg mye likevel. Men bare Sigrid fra Vardal ungdomsskole har hengt seg opp i Ronny: “Jeg mista litt tråden hver gang Ronny kom inn i fortellinga fordi jeg ser ikke meninga med at han er med. Han er i to scener i boka og gjør ikke mye inntrykk på det som skjer.” Takk, Sigrid, da var det ikke bare meg.
Jevnt over er elevene fornøyde, de har fått utbytte av boka, selv om noen synes den er flat, har for lite spenning og kan være forutsigbar. Det blir interessant å se hvordan den klarer seg!