Så har jeg lest Splintra av Hilde Myklebust. På første side tenkte jeg at dette ikke var språket for meg, her ble det for poetisk og voldsomt. Men det glemte jeg etter få sekunder, boka trakk meg inn og holdt meg fast.
Det handler om en vennegjeng, to jenter og tre gutter, og det første året etter at de er ferdige på ungdomsskolen. Det er på tide å flytte på hybel for å begynne på videregående og vennegjengen blir splintra. Are, den ene av guttene, blir alvorlig sjuk, og boka handler i all hovedsak om hvordan Mia takler det. De to har alltid vært bestevenner. Og kanskje var de i ferd med å bli noe mer denne sommeren. Are er klar, men Mia holder igjen. En stund der forventa jeg en John Green-greie, hvor sterk kjærlighet skulle blomstre før døden skilte dem. Jeg er glad det ikke gikk den veien.
Det er mye mer interessant hvordan Mia sliter med dårlig samvittighet for å ikke gi Are det han ønsker seg, når det tydeligvis er helt feil for henne. Hun er glad i vennen sin, og det ville være lett å late som for å glede en som er så sjuk, men hun ønsker å leve sitt eget liv og forelsker seg i en annen. Hun er en sterk karakter, ofrer seg ikke for andre, men det kommer tydelig fram at det koster. Mias følelsesliv blir også splintra. Og jeg liker det så godt! Det gjør godt å lese om ei jente som kjenner på hva hun selv har behov for og står i det.
Det er ting i boka som jeg ikke helt kjøper. Vel er ungdom på bygda ofte tidligere ute med en del ting enn ungdom i byen, det er begrensa hvor mye kontroll foreldra har når ungene flytter på hybel etter ungdomsskolen, men denne gjengen virker mer som 18-åringer enn 15-16-åringer på meg. Så skal det sies at det antagelig vil slå an hos målgruppa. Hvilken tenåring vil ikke framstå som eldre enn de er?
Jeg synes jeg får godt tak på Mias sorg og hennes dype kjærlighet til hjemstedet, dyra, naturen, poesi og musikk. Men hva som får den superpopulære Adil til å falle for henne, det ser jeg ikke helt. Hun er stort sett avvisende, sjenert og forgrått i hans nærhet. Men hva vet jeg, gamle kjerringa.
Ikke for det, jeg er ikke så gammel at jeg ikke reagerer på at ungdommene i denne boka skriver meldinger i hele setninger, MED punktum! Er det noen av Uprisanmelderne som nevner det, tro?
“Etter at Mia og Else flyttet ut og begynte på videregående begynte spenninga. Det var mye følelser Mia kjente på som man kan kjenne seg igjen i når man begynner på ny skole. Etter at Mia var hos Are den dagen og oppdaget noe med låret hans, klarte jeg ikke å stoppe å lese. Det var en stor overaskelse som jeg synes gjorde boka veldig bra.” Splintra på Bråtejordet skole
“La oss bare nevne nynorsken, for meg så var den ikke så irriterende som jeg trodde. Jeg bor i Trøndelag så det var ikke så verst, men noen ganger så gjør de en ting på en side og en annen ting på andre siden. Den gikk for fort samtidig som den gikk for sakte.” Johannes på Høylandet skole
“Det som eg ikkje syns var så bra med denne boka var at eg følte at eg hadde lest den før. Det var inegnting i boka som var uventet eller fekk meg til å bli overasket.” Sara på Åkra ungdomsskole
“Starten i boka var ganske treig. Det var lite spenning og mye unødvendige ting ble skrevet om, som for eksempel turer med hunden. Boka ble tung å lese, og det var vanskelig å bli fanget av handlingen. Det var litt forstyrrende at vi fikk vite at Are skulle bli syk i sammendraget av boka. Gjennom flere perioder ventet vi bara på at ting skulle skje, ting ble fort litt opplagt og for dratt ut.” Lotte Simonsen på Åkra ungdomsskole
“Språket i boken var egnet ungdommer, men noen ganger ble det litt for mange engelske uttrykk. De fleste ungdommer i dag sier ikke “Djises.” Det ordet alene førte til at det ble mindre troverdig. Jeg klarte ikke se for meg samtalen mellom karakterene.” Caroline på Karlsrud skole
Ok, så punktum i meldinger er greit, men “Djises” er ikke det. Notert.
Flere av anmelderne trekker fram at det er vanskelig å lese bøker hvor kapitlene ikke er nummerert eller har titler. Da er det vanskelig å vite når det kommer sprang i handlinga, sier de. Jeg kan ikke huske å ha vært borti den problemstillinga før, dette skal jeg jammen holde et øye med framover.
De fleste anmeldelsene er lunkne, boka er ok, men treig. De som liker den godt, er veldig begeistra, men de er ikke i flertall. Jeg blir overraska om denne stikker av med seieren i år …